Et varsel høres,
noen blåser i luretåken,
mørkere dager kommer
når den på utkikk
ser innover
til den med innsikt
som ikke ser
Det er hull
i sansefartøyet
hvor fornuften lekker
mens lekkasjen dømmes
for å konspirere
med samvittigheten
på flukt fra latter
Ikke si slikt,
drømmer den stumme
om regnets fortelling,
en sandkasselek
med uekte konsekvens
basert på kakebitmoral
skapt i tankeløshet
Tumler trommer tamt
på en innsjø
som pisker fjell
av tomme løfter
grønnere gress
medlidenhet på trær
og andre tunge fjær
Tiden kan gå
ingen får bestå
når sans er synlig
og tall forsvinner
i tankebåter
på sjøer inne
i tyggisbobler
Syng gjerne med
men aldri mot
dansefolkets tollbod,
hvor drømmer fanges
i fangerens drømmer
om gjeterens gjeter
og alle hans sauer
Norwegian poem | Added on March 08, 2011